I skrivende stund er det omtrent én måned siden jeg kom hjem fra treningsleir i Portugal med landslinja og Steinkjer FIK. Dette innlegget kommer altså i tolvte time, men bedre sent enn aldri (sies det, i hvert fall). Som overskriften antyder, ble ikke Portugal-oppholdet helt som håpet. I forrige innlegg skrev jeg at jeg så frem til leiren og håpet på et godt treningsutbytte, og at jeg i samme slengen krysset fingrene for at beina ville henge sammen frem til utendørssesongen og NM i juni. Kort oppsummert; det har ikke akkurat gått kjempebra med noen av delene. I forkant av UM hadde jeg smerter i venstre hofte. Jeg tenkte ikke så mye over det, og antok at det bare var en betennelse siden jeg hadde samme problem på høyre side før jul (og da var det "bare" betennelse). Dermed tenkte jeg at det ville ordne seg med noen alternative uker etter UM. Dessverre ble det ikke bedre, og et par uker senere ble det tatt MR. Noen få dager før avreise Portugal fikk jeg svaret, og det viste seg da at jeg hadde fått et lite tretthetsbrudd i lårbeinet. Heldigvis var det ganske lettgradig, men like fullt måtte jeg jo innstille meg på enda flere alternative uker. Og, ikke minst, fullstendig alternativ treningsleir. Dermed var det bare å erstatte løpeskoene i kofferten med aquabelte, tålmodighet og en god porsjon friskt mot. Jeg skal innrømme at jeg ikke så fryktelig mye fram til enda flere uker med basseng, ellipse og sykkel, selv om jeg nå fikk muligheten til å gjøre det utenlands (stor stas ...). Destinasjonen for den drøyt to uker lange påskeleiren var som sagt Portugal, nærmere bestemt Albufeira og kysten av Algarve. Hotellet vårt lå et lite stykke unna selve sentrum av Albufeira, så det var forholdsvis stille og fredelig. Dessuten var det rikelig med fine veier og stier å løpe på, og banen lå kun et par kilometer fra hotellet. Ikke at det var så viktig for min del, da, siden jeg uansett gikk i dekning på hotellets treningsrom og så å si ble der ut oppholdet :) Som man kanskje ser av bildet, var det ikke akkurat tidenes største utvalg av apparater. Hver dag var det knyttet stor spenning til om de to syklene eller ellipsemaskina ville være ledig. Hotellet var et slags sportshotell hvor det bodde mange utøvergrupper fra flere ulike land, så det var jo naturligvis kamp om apparatene - i tillegg til at det selvfølgelig var en del "vanlige" folk og turister som også gjerne ville mosjonere litt. Det gjaldt altså å være litt offensiv og strategisk smart, slik at man fikk sikret seg et eller annet apparat før de andre utøverne i den internasjonale "skadet-avdelingen" dukket opp. På forhånd hadde jeg aldri forutsett at ledig ellipsemaskin kunne gi en så heftig lykkerus som det jeg opplevde enkelte dager :) Cirka tre ganger i uka reiste jeg den drøye milen inn til Albufeira sentrum for å kjøre "kvalitetsøkter" i den kommunale svømmehallen. Som regel var jeg så heldig å få med meg flere fra treningsgruppa, slik at vi var flere som dro sammen. Det ene hotellbassenget fungerte for så vidt helt greit til aquajogg, men det var kun et lite parti som var dypt nok, samt at det var såpass kaldt vann at muskulaturen "stivnet" litt. Derfor valgte jeg å kjøre sprint og anaerobe økter i et ordentlig svømmebasseng. Dessuten var det etterlengtede avbrekk fra hotellet og treningsfasilitetene der. Like greit å kjøre imaget som "blodseriøs aquajogger" helt ut. Enkelte mente jeg var for godt påkledd. Mange takk til Lina som tok dette bildet, som i ettertid har fått meg til å innse at de hadde fullstendig rett i akkurat det. Dersom jeg skal være helt klinkende ærlig, må jeg jo si at det til tider var utfordrende å holde motivasjonen og kvaliteten på den alternative treningen oppe. Dagene fløt etter hvert litt inn i hverandre, og jeg følte jeg gjorde mye det samme - dag ut og dag inn. Det gjaldt å finne seg noen positive lyspunkter i løpet av oppholdet, noe jeg heldigvis hadde mer enn nok av. Jeg nevner i fleng: - Viggo Valle og Påskelabyrinten. Geografiquiz på norsk radio har muligens begrenset popularitet blant mine jevnaldrende, men la det være sagt; det fungerer utrolig bra som mental distraksjon når man er på langtur på sykkel eller ellipse i et treningsrom som holder ca. samme snittemperatur som badstuen i Verdal svømmehall. - Fuglekikking i Portugal. Sammen med aquabeltet var kikkerten noe av det første jeg heiv nedi kofferten da treningsleiren fikk en litt annerledes vri. Å traske rundt og kikke på hærfugler, blåskjærer og tyrkerduer fungerte bra som mental avkobling fra tid til annen. - Det sosiale aspektet ved treningsleiren. Selv om jeg ikke kunne være med resten av gjengen på trening, fikk vi jo mye tid sammen utenom øktene. Å få muligheten til å "henge" såpass mye med gode venner er én av veldig mange positive ting ved å være på treningsleir. Mange fine opplevelser, til tross for at hovedformålet med treningsleiren ikke ble helt som håpet og planlagt. Veldig takknemlig for gode venner, som gjorde oppholdet en hel del bedre! Så er det store spørsmålet; hva nå? Jeg har fremdeles et tynnslitt håp om å rekke NM i slutten av juni. Jeg er i gang med litt forsiktig løping igjen, og har vært det i noen uker allerede. Mengden og intensiteten har gradvis økt, og jeg hadde min første baneøkt i 800-fart siden februar her om dagen. Det var temmelig brutalt, og jeg innser at det kan bli vanskelig å stille med en veldig sterk NM-form. Heldigvis er sesongen lang, og forhåpentligvis er det mulig å få en bra sensommer/høstsesong. Men, det forutsetter at ting faktisk for én gangs skyld går litt mer på skinner enn det hittil har gjort. Disse stadige avbrekkene er langt fra optimale, og jeg har mange ganger fundert på hva jeg gjør galt. Det eneste som er sikkert, er at nivået på norsk mellomdistanse er i ferd med å etablere seg på et ganske høyt nivå. Det blir med andre ord ingen kjære mor i et eventuelt NM, så vi får se hvordan det går :)
0 Comments
Leave a Reply. |
ForsidebilderBildekreditering forsidebilder (fra venstre): Arkiv
August 2023
|