Dette er altså en aldri så liten oppdatering. Det er kanskje på sin plass, for det er allerede snart en måned siden sist jeg skrev. Men det skal sies; det har egentlig ikke skjedd stort i løpet av den måneden som har gått. Uka etter Lillehammer trente jeg ganske hardt hjemme. Det var uvant å trene så mye igjen, og det var nok kanskje beina som hadde det tøffest i starten. Den første uka var jeg konstant redd for å bli skadet, for det var noen "vondter" og smerter her og der etter nesten hver økt. Etter hvert tror jeg heldigvis beina ble litt mer vant til all løpinga igjen, og smertene forduftet. Deretter dro jeg på ferie til Bjugn i halvannen uke. Ikke noe eksotisk sydenland - bare Bjugn. Det ligger ved kysten i gamle Sør-Trøndelag, og enn så lenge er det en egen kommune. Det er nok likevel bare et spørsmål om tid før Bjugn blir slått sammen med Ørland, som for mange kanskje er lettere å relatere til (hovedkampflybase osv). Kampflybase har de nok - men friidrettsmiljø er det verre med. Bjugn har ikke friidrettsbane, så baneøktene måtte jeg gjøre på Brekstad, som er en del av Ørland. Jeg var alene stort sett hele tiden, med unntak av én kveld hvor det faktisk kom hele TO stykker for å løpe på banen! Overveldende. Her løper jeg 200-metere. Bildekvaliteten blir tilsvarende lik kvaliteten på treningen de siste ukene; lav. Alle andre økter trente jeg der det passet seg; på gårdsplassen, ved sjøen, på strandstier, i kjelleren, ved vognbua - kort sagt alle steder man ikke forventer å finne en friidrettsutøver. Å feriere i Bjugn mens man skal trene hardt og mye kan by på utfordringer, særlig når mangelen på fasiliteter setter sitt preg på treningen. I løpet av denne perioden har jeg likevel trøstet meg med at kvaliteten skal være lav, så forhåpentligvis har ikke de i overkant kreative treningsløsningene hatt negative innvirkninger på den fysiske formen. … og her løpes det 200-metere med hekker. Det ser ikke særlig bra ut, og det kan enkelt forklares med at det ikke er spesielt bra, heller. Jeg tror jeg har en slags hekkekrise på gang for tiden. Som en slags siste tøff prøvelse skulle jeg løpe 800m på et seriestevne i Overhalla torsdag kveld (altså i går i det jeg skriver dette). Det var egentlig bare for å se hvordan jeg lå an på 800, siden siste gang jeg løp den distansen var i fjor sommer en gang. Dermed avsluttet jeg en 3-ukers tøff treningsperiode i Bjugn, for så å gå inn i en lettere uke med 800 på programmet. Jeg hadde noen 800-relaterte økter før jeg reiste fra Bjugn til Overhalla, og jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke føltes særlig lovende. Jeg slet voldsomt med å finne 800-farten, det var rett og slett en helt ny fart. I tillegg tror jeg nok den harde treninga bidro med sitt både fysisk og psykisk; det var ganske tungt mot slutten. Derfor hadde jeg svært lave forventninger til 800-meteren, selv om spenningsnivået var på topp. I minuttene før start ønsket jeg meg både hit og dit; bare ikke akkurat i Overhalla, på startstreken til 800m. Heldigvis fikk jeg løpe sammen med Grethe Tyldum, som kjenner 800-meteren langt bedre enn meg. Jeg kunne ligge i rygg på henne under hele løpet, i tillegg til at vi fikk en hare som var med oss til passering 600m. Det gjorde meg litt mindre nervøs i hvert fall, for om jeg skulle ha løpt alene, tror jeg nok kreftene ville blitt fordelt på en dårligere måte. Så det er jeg svært takknemlig for. Jeg fikk imidlertid en svært positiv opplevelse. Jeg klokket inn på 2:13,19 - pers med 14 sekunder (heheh), og attpåtil ny klubbrekord. På forhånd tenkte jeg at jeg burde komme meg under 2:20 for å være fornøyd, og det gikk jo. Jeg synes det gikk rolig første 400, så jeg hadde en god del krefter til overs på sisterunden. Forhåpentligvis kan jeg løpe litt raskere på 800 neste gang, når jeg vet litt mer hva jeg går til. Nå er jeg hjemme igjen, og klar for mer trening. Det har til tider vært tungt å trene alle øktene på egen hånd, helt alene. Mer enn én gang har jeg savnet en sparringspartner eller to, særlig på løpsøktene. Jeg tror det kan ha mye å si på motivasjonen, det at man har noen å trene sammen med. Etter gårsdagens positive løpsopplevelse er jeg imidlertid litt tryggere på at jeg har trent godt selv om jeg har trent alene. Det er dårlig med bilder (og dem jeg har er ganske dårlige) i dette innlegget, men jeg håper det likevel kan være en grei oppdatering fra juli måned!
0 Comments
|
ForsidebilderBildekreditering forsidebilder (fra venstre): Arkiv
August 2023
|