Som nevnt i forrige innlegg skulle jeg på "hulltetting" på Madeira. Litt mindre abstrakt omtalt; treningsleir. Jeg nevnte også at jeg skulle skrive fra leiren mens jeg var der - det har jeg altså ikke gjort. Siden jeg også har vært på UM innendørs siden sist, slår jeg like godt to fluer i én smekk og skriver litt om begge deler. Den 19.februar ankom vi Madeira, en veldig vakker øy med beliggenhet i det østlige Atlanterhavet. Øya har en haug med fotturer og attraksjoner vel verdt en visitt, i tillegg til en enorm mengde banantrær (tenkte det var viktig å få med, ja). Og så må man for all del ikke glemme alle bakkene. Bratte bakker, oppover eller nedover. I sju dager så jeg ikke annet enn bakker, føltes det ut som. Med andre ord helt perfekt for bakkeløp, desto mindre perfekt når man søker flate områder uten asfalt og med god plass til å løpe på. Det var ikke så lett å finne gode løpestier utenom bane/kunstgress, i hvert fall ikke på den delen av øya vi bodde på. Derfor ble det meste av løping gjort på kunstgress. Egentlig skulle jeg løpe på bane også, men vonde ankler satte en stopper for det. Det ble faktisk bare én serie drill + ett drag på bane før vi konkluderte med at jeg ikke ville tåle baneløping, og heller ikke sprinttrening. Selvfølgelig veldig kjedelig og kjipt, ettersom hele formålet med leiren var å få trent litt sprint og hurtighet (jamfør denne "hulltettingen"). Vanvittig dårlig strategi å ta bilder av banen på utsiden, men det tenkte jeg pussig nok ikke på akkurat da. Slik så i hvert fall en liten del av banen ut - sett gjennom et gitter. Etter hvert som dagene gikk oppdaget jeg at løping generelt ble vanskeligere og vanskeligere, siden anklene bare ble gradvis verre. Ikke akkurat noen god utvikling, så mot slutten kunne jeg bare trene opp mot 800-fart. Derfor føltes oppholdet litt bortkastet. Det var heller ikke særlig lett å få plass i svømmehallen i forbindelse med aquajogg (det meste var egentlig ganske firkantet og strengt), så alt krevde sin kamp. Kunstgressbanen lå like nedenfor friidrettsbanen. Ingenting å si på omgivelsene. Omtrent alle løpsøkter ble gjennomført her. Heldigvis var det mange fine opplevelser underveis. Den ene dagen var fjelltur opp Nonnenes dal (Curral das Freiras) én av to økter, en veldig fin variasjon i "treningen". Utenom trening og hvile fikk vi også sett store deler av øya fra bil, og de naturlige bassengene i Porto Moniz var et spesielt fint skue. Når det er sagt, følte jeg meg nesten dårligere da jeg dro hjem enn da jeg kom. Det er ikke en spesielt god følelse i forkant av et mesterskap, og jeg må ærlig innrømme at jeg så litt mørkt på UM. Én dag etter hjemkomsten fra Madeira satt jeg på bussen til Ulsteinvik og UM innendørs 2019. Jeg var påmeldt både 200, 400 og 800, men det var lenge usikkert om jeg kunne løpe sprintdistansene på grunn av anklene. Heldigvis ble anklene bedre med litt hvile, og fredag kveld var det duket for 400m. Jeg løp et ok løp, men stivnet litt for tidlig til å kunne kjempe om gullet. Det ble sølv med tiden 57,81, noe jeg nok må være fornøyd med, sprintformen tatt i betraktning. Det aller svakeste partiet mitt på en 400 er nok helt klart de 100 første meterne, hvor jeg rett og slett er for treig. På den annen side er jeg fornøyd med det faktum at jeg virker å være "stabil" under 58 innendørs, som er forbedring fra innendørssesongen 2017/2018. Pallen på 400. Andrea tok gull, Anniken tok bronsen. Jeg gliser for sølv :) Dagen etter ventet 800. Jeg følte meg forbausende frisk og lett til beins "dagen derpå" etter 400, og jeg var attpåtil ganske optimistisk med tanke på 800-meteren. Jeg fikk imidlertid en litt ny opplevelse etter at startskuddet hadde gått; jeg ble liggende helt i front! Det hadde jeg aldri før opplevd, og ble derfor litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg sette høy fart og løpe for en god tid, eller skulle jeg avvente og spare krefter i tilfelle noen utfordret meg? Jeg skjønte nok ganske raskt at jeg ville bli utfordret, og tok ikke sjansen på å legge ut i for høyt tempo av den enkle grunn at jeg tvilte litt på kapasiteten min. Jeg var redd for å tape en eventuell spurt, rett og slett. Det ble dermed et realt lureløp, og da klokka ringte for siste runde, ble det kamp mellom meg og Anniken fra Fredrikstad. Jeg klarte å ta tilbake lederposisjonen på bortre langside, og holdt heldigvis helt inn til mål. Tiden ble jo som den ble; 2.18. Ikke akkurat særlig bra, men i mesterskap er det medaljene som teller (jeg forsøker i hvert fall å trøste meg med det). Pallen på 800. Fra venstre; Anniken, meg og Karen. Siden 800 gikk såpass rolig, tenkte jeg at jeg ville ha krefter til å gjøre det bra på 200 dagen etterpå. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte på, og tok sannelig grundig feil. Søndag morgen hadde jeg blylodd festet med kjettinger rundt beina. Kort oppsummert; jeg røk ut i forsøket, løp min klart dårligste 200 på 2 år, og så ingen annen utvei enn å le av meg selv etterpå. Alt i alt synes jeg det var en fin helg. Det sosiale ved slike mesterskap er også noe man må ta med blant de positive opplevelsene; å møte konkurrenter og andre utøvere fra andre deler av landet er som regel veldig trivelig. Det var også veldig gøy å være en del av miljøet fra landslinja på Steinkjer, som samlet sett gjorde det veldig bra. Det er inspirerende å få være en del av den gjengen. Nå er det endelig en litt roligere periode i vente, selv om treningen fremover kommer til å være av den harde sorten. Det blir forhåpentligvis bra. Plutselig kommer utendørssesongen og banker på døra, og da håper jeg å kunne åpne den døren uten å snuble over dørstokken. (Det ga i beste fall liten - i verste fall ingen - mening, men jeg prøver meg igjen med et litt abstrakt bilde på hvordan jeg håper å entre utendørssesongen. Tolk det som du vil.) Et bilde fra fjellturen opp Curral das Freiras, ødelagt av mine forferdelige Paint-ferdigheter i forsøket på å være vittig, men samtidig tydelig. Veien til sesongen 2019 kan være både bratt, lunefull og sleip. Like fullt kan den være både omfangsrik, rettferdig og full av nyttige opplevelser. (Om du sliter med å se hva det er, kan jeg i forbifarten nevne at det skal forestille et veiskilt.)
0 Comments
|
ForsidebilderBildekreditering forsidebilder (fra venstre): Arkiv
August 2023
|