Jeg vil rett og slett kalle første del av sesongen for nettopp det; et sirkus. Helt siden tidlig i mai har jeg vært litt over alt, og konkurrert på mange nye steder. Det har vært lærerikt og spennende, men nå på slutten merket jeg at jeg begynte å bli litt sliten og lei. Derfor tror jeg det er bra at sirkuset omsider er over, og at jeg kan være hjemme og bare trene i noen uker fremover. Forrige helg var jeg i Bærum på Tyrvinglekene. Jeg løp som vanlig 400m, og den gikk forholdsvis sent søndag kveld. Jeg løp i et veldig sterkt seniorheat, og stilte vel med den nest dårligste tiden. Dermed fikk jeg bane 8, helt klart den banen jeg synes det er vanskeligst å løpe i. Utfordringen var å løpe blindt frem til ca 200m passering, jeg var veldig usikker på hvilken fart de andre bak meg la ut i. Etter 200m suste de forbi, og jeg slet med å holde følge inn i andre sving. Oppløpet var for så vidt greit, men ingenting å skryte av. Jeg var ikke særlig fornøyd med løpet. Tidsmessig var det ikke så verst, det ble et nytt løp på 57-tallet (57,72), men taktikken og strategien i løpet var svært lite gjennomtenkt - om ikke fullstendig fraværende. Jeg endte vel på 6.plass, noe jeg egentlig var ganske fornøyd med i en sterk seniorklasse. Fokus rett før vi går i blokkene på Nadderud stadion. Foto: Jan Olav Eriksen Etter Tyrvinglekene ventet en ny uke med lett trening, trening som nesten ikke kan kalles trening. Sånn har jeg holdt på i mange uker nå, så det begynner å bli en stund siden sist jeg trente skikkelig :) Man har vel uansett ikke noe valg når løpene er såpass tett, som perler på en snor. Lørdag, kun 6 dager etter løpet på Nadderud, sto jeg klar i blokka på 400m igjen. Denne gang på Stampesletta på Lillehammer. Veidekkelekene er uten tvil mitt favorittstevne i løpet av sommeren, det har det vært helt siden jeg deltok for første gang i 2015. Den gang hoppet jeg høyde (og hatet å løpe!). Det er en veldig avslappet stemning på stadion, samtidig som stevnet tradisjonelt sett er ganske stort og byr på god konkurranse. I år som i fjor meldte jeg meg på i egen klasse, J16. Jeg har de siste ukene løpt mest i kvinner senior, så jeg tenkte at det kunne være artig å avslutte konkurranseperioden i egen årsklasse. Med tanke på konkurranse og matching var det kanskje ikke like lurt, og jeg tenkte på forhånd at det ville bli et helt middels løp hvor jeg bare skulle ha det gøy. Det ble imidlertid overveldende bra. Jeg fikk bane 4, en svært behagelig bane å løpe i. Jeg løp alene etter omtrent 100m, så jeg vet ikke helt hvorfor det gikk så bra. Jeg følte ikke at jeg sluknet på noe spesielt tidspunkt i løpet, og for første gang holdt liksom kreftene helt inn. Dermed ble det ny pers, med 57,15. Det hadde jeg ikke forventet! Kanskje det lønner seg å tenke at man bare skal ha det gøy? Uansett utrolig artig å avslutte første del av sesongen med et givende løp. Medalje fikk jeg også, det er en stund siden sist jeg fikk det ;) Det har alltid vært stort å få medalje på Veidekkelekene, det var det i år også :) Foto: pappa Formålet med all denne reisingen de siste par månedene har jo vært å prøve seg på kravet til U18-EM. Først prøvde jeg å ta kravet på 400mH, men vi innså vel at det ble litt vel hardt i år. Derfor har jeg hatt fokuset på 400m flatt en god stund nå, siden jeg var nærmere kravet der. Det har blitt noen 400-metere, men kravet klarte jeg dessverre ikke. Jeg endte 35 hundredeler bak, og da er det for så vidt greit. Da er jeg rett og slett ikke god nok enda. Jeg er egentlig ikke spesielt skuffet, for jeg har hatt utrolig mange fine stunder og opplevelser i jakten på kravet. Jeg kom frem til at jeg har løpt på disse stadionene de knappe 2 månedene jeg har holdt på : Fana stadion (Bergen) - Blåbærmyra stadion (Fagernes) - Øya stadion (Trondheim) - Øverlands Minde (Stjørdal) - Bislett stadion (Oslo) - Nadderud stadion (Bærum) - Stampesletta (Lillehammer) Nå gleder jeg meg mest til å være hjemme og trene skikkelig igjen. Jeg skal trene hardt i 3 uker fremover. Kanskje blir det noen småstevner her og der, men "andre del av sirkuset" rulles ikke i gang før i august. Da venter de store og viktige mesterskapene, som for eksempel UM. Så da håper jeg for all del at jeg ikke blir skadet eller syk før den tid! Jeg skal forsøke å skrive litt i juli også, selv om det naturlig nok ikke blir like spennende når det bare er trening på planen. Det er veldig artig å se at folk leser "bloggen", tusen takk til alle som følger med!:)
1 Comment
Det er drøye to uker siden sist jeg skrev, og på de to ukene har det mildt sagt skjedd en god del. Det har vært både negative og positive opplevelser, samt en uanstendig stor mengde opplevelser og inntrykk. Det hele startet med BDO-lekene på Stjørdal første helgen i juni, hvor jeg løp 400m. Det var en svært negativ opplevelse, hvor jeg løp ganske dårlig. Jeg følte meg i utgangspunktet ganske bra, og - det er litt rart å si det, men - jeg forventet nesten å løpe på 57-tallet igjen. Slik gikk det ikke, og etter en hard åpning på første 200 stivnet jeg allerede i andre sving. Det var ikke helt etter planen, og fra svingen og inn gikk det ekstremt treigt. Jeg havnet på ca 58,6, som var en enorm skuffelse der og da. Jeg var ganske forkjølet uken og dagene - og på selve konkurransedagen - i forveien, så jeg liker å tro at det kan ta litt av skylden for at det gikk såpass dårlig. Forholdene var det ikke noe galt med, det var rett og slett jeg som sviktet. Dagen etter kom det imidlertid en utrolig opptur. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått plass på 400m i de nasjonale forøvelsene på Bislett, i forkant av Bislett Games. Grunnen til dette var et forfall blant løperne som egentlig var satt opp (persen min var per 1.juni den "beste av dem som ikke fikk plass"), så jeg ble en slags "lucky loser". Det var et sjokk for meg, og en fjern drøm som faktisk ble til virkelighet. Jeg er glad jeg hadde huset for meg selv da jeg fikk beskjeden, for tro meg - jeg jublet :) Frem mot Bislett hvilte jeg for det meste. Det var ikke helt optimal oppladning å løpe 400-meteren på Stjørdal søndagen i forveien, men det var umulig å vite at jeg skulle få plass på Bislett på det tidspunktet. Derfor bestemte jeg meg for å ha en litt avslappet tilnærming til det hele, og tenkte at jeg bare skulle nyte øyeblikket og opplevelsen. Persen min var klart dårligst av alle som skulle løpe, så jeg tenkte ikke på plassering i det hele tatt. Da dagen omsider kom, reiste vi nedover til Oslo tidlig torsdag morgen. Allerede da jeg våknet den dagen merket jeg at jeg hadde en ny tilnærming til det å skulle løpe; jeg tenkte at jeg bare skulle løpe, det å prestere streifet meg ikke den dagen. Det å være på Bislett er en såpass stor milepæl i seg selv, så alt annet blir uviktig. I hvert fall for meg og det nivået jeg er på. De øvrige løperne hadde kanskje andre planer og tanker :) Uansett; etter oppvarming, opprop og innmarsj entret vi endelig Bislett stadion. Vi fikk ikke blokkene med en gang, så de drøye 20 minuttene før start brukte jeg på et siste drag i svingen. Da jeg til slutt fikk blokka, var det bare å stille den inn og prøvestarte. Like etter ble det blåst klart, og vi ble i tur og orden presentert. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre da kameralinsen var rettet mot meg, så jeg endte vel opp med å stå der og glise rett inn i kamera. Joda, jeg har sett det i ettertid, og det må vel kunne kalles intens blikkontakt med kamera … Jeg tenkte ikke særlig mye da jeg sto i blokka, for å være helt ærlig. Jeg var forberedt på å bli hengende bak de andre, så målet var egentlig bare å gjøre mitt eget løp. Jeg ble som antatt løpt fra allerede i første sving, og de gled sakte men sikkert fra meg på første langside. Likevel kjentes det ut som om jeg klarte å holde avstanden noenlunde fra andre sving og inn til mål. Jeg hadde ingen forhåpninger om pers, siden formen ikke var helt på topp i forkant. Men det viste seg å bli pers med "hele" 15 hundredeler; fra 57,42 til 57,27. Det var jo egentlig ikke så verst, men av en eller annen grunn var jeg ikke helt fornøyd. Etterpå var det bare å forlate banen, og i farten glemte jeg både klær og drikkeflaske i kurven som man overlater til kurvbærerne like før start. Deretter surret jeg litt rundt på oppvarmingsarealet under stadion, siden jeg heller ikke kunne finne utgangen til utøvertribunen. Jeg tror jeg gikk 2 runder rundt stadion før jeg omsider fant utgangen. Det var for så vidt 2 verdifulle runder, jeg fikk blant annet se både Mutaz Barshim og Caster Semenya. De så ut til å være i gang med egen oppvarming. Det er litt spesielt å se de store stjernene mens de for eksempel bare sitter og tøyer; de blir på en måte litt mer menneskelige. Takket være treneren min fikk jeg til slutt klærne mine tilbake. Deretter var det bare å jogge ned og løpe ut siste rest av melkesyre, før resten av kvelden ble tilbrakt på utøvertribunen som tilskuer. Det var en spesiell stemning og atmosfære på Bislett hele kvelden, en helt super opplevelse. Det etter hvert så berømte "Bislettbrølet" er ikke en myte :) Fredag dro vi videre til Hamar, hvor broren min skulle delta på et svømmestevne. Det var en flott helg, og jeg fikk se enda en fremmed friidrettsstadion. Det var varmt og solfylt vær absolutt hele helgen, så det ble nesten som en liten ferietur. Jeg prøvde å slappe av så mye som mulig, selv om jeg måtte trene litt av og til :) Børstad idrettspark, Hamar. Statue av spydkaster Egil Danielsen, som tok olympisk gullmedalje i Melbourne i 1956. Etter en lang helg med opplevelser dag ut og dag inn, returnerte vi omsider til Verdal. Der ventet nye dager med jobbing opp mot muntlig eksamen, så denne uken har så langt vært litt tøff. Jeg har ikke følt meg spesielt bra på trening, men nå er både skole og eksamen unnagjort. Det betyr forhåpentligvis mer tid til hvile frem mot helgens utfordring; 400m på Tyrvinglekene. Jeg drar til Bærum i morgen (lørdag), og løper søndag kveld. Det skal bli spennende å se utfallet der; jeg er faktisk litt usikker på hva jeg kan forvente av meg selv. Jeg skal i hvert fall prøve mitt beste :) |
ForsidebilderBildekreditering forsidebilder (fra venstre): Arkiv
August 2023
|