Da er nok en helg på reisefot over. Som tidligere nevnt skulle jeg til Fagernes denne helgen, og der har jeg altså vært. Jeg løp 400m hekk igjen, og selv om det ikke var helt på bærtur, var det ikke langt unna. Det må nesten nevnes; friidrettsbanen på Fagernes heter faktisk "Blåbærmyra", så rart skulle det ikke ende med en liten bærtur også ;) Banen var - som seg hør og bør - blå. Det var litt spesielt, jeg har aldri løpt på blått dekke utendørs. Uansett, tilbake til selve løpsdagen. Også denne helga var det strålende sol og rimelig varmt, og ikke altfor mye vind. Veldig fine forhold, altså. Oppvarminga gikk greit, jeg hadde ingen smerter noe sted, og det fysiske var omtrent på plass. Eneste minus var at jeg følte meg litt "dau" i kroppen. Det var derimot ikke like supert mentalt. På forhånd slet jeg med å motivere meg, og jeg hadde ingen spesielle følelser eller nerver knyttet opp mot løpet, noe som er svært uvanlig for min del. Jeg var rett og slett ikke i konkurransemodus. Jeg prøvde så godt jeg kunne å motivere og fyre meg opp under oppvarminga, men det gikk rett og slett ikke. Først da jeg hadde kjørt det siste oppvarmingsdraget over hekkene, våknet en stemme i hodet som sa "Oi, nå gjelder det faktisk!". Og DA ble jeg nervøs! Heldigvis løp jeg ikke alene. Andrea fra Lambertseter løp i banen innenfor meg, og målet for dagen var å klare U18EM-kravet på distansen. Det lyder på 61,5 sekunder. Det var for så vidt det jeg prøvde på forrige helg også, men det gikk jo som det gikk. Da vi startet, merket jeg at den store gnisten i løpinga var fullstendig fraværende. Andrea suste ifra, og jeg ble raskt hengende bak. Den første langsida gikk greit, men i svingen - ja, der ble det bærtur. Jeg mistet rytmen 2 hekker før jeg skulle miste den, og det var vel en salig blanding av hopping og løping derfra og inn til mål. Andrea gjorde et kjempeløp og kom inn 2 sekunder foran meg. Jeg endte på tiden 64,12. Det er pers, men et hav bak kravet. Jeg hadde også håpet å løpe ned persen min enda mer, men jeg var nok ikke helt til stede mentalt. Etter endt målgang. Duellen ble kanskje ikke like spennende som jeg hadde håpet på, men all ære til Andrea som løp kjempebra!! Jeg var litt nedstemt etter løpet. Det føles svakt ikke å ha prestert, når vi tross alt kjørte helt til Fagernes kun for dette ene løpet. Det er heller ikke så veldig mange sjanser igjen på å klare kravet, så jeg har nok ikke råd til å løpe dårlig fordi jeg ikke er gira nok. Det sies at det er noe positivt i alt, og i dette tilfellet må det vel være turen til Fagernes. På de nesten 50 milene rekker man å se en hel del, både fjord og fjell. Vi kjørte blant annet over Valdresflye, hvor høye fjelltopper raget under sol og skyfri himmel. Spektakulært landskap. På tur hjem igjen samlet jeg med noen steiner fra Valdresflye, kjekt å ha. Jeg er ganske interessert i stein og sånt, så med gråstein fra Valdres og skifer fra Oppdal ga vel turen litt utbytte likevel :) Viktig å pleie sine interesser, uansett om det er på friidrettsbanen eller i steinura ;) Jeg tror jeg skal sette en aldri så liten strek over dette løpet, for det tilførte meg ikke så veldig mye positivt. Det er uansett en erfaring å ta med seg, og jeg har også skjønt viktigheten av å være i riktig modus, 120% motivert. Kravet til U18EM er såpass tøft for min del, så det holder ikke bare å være i god form - jeg må være ganske tøff og ambisiøs i løpingen min. Det var jeg ikke denne gang, dessverre. Men, jeg snublet ikke! Neste helg skal jeg ikke løpe over hekker, da skal jeg løpe 200m og 400m flatt. Det blir spennende!
0 Comments
Leave a Reply. |
ForsidebilderBildekreditering forsidebilder (fra venstre): Arkiv
August 2023
|