... og det i ordenes rette forstand! Hvorfor kommer jeg straks tilbake til. Jeg skulle nemlig sesongåpne med 400m hekk på Fana stadion, under Karabinlekenes første dag. Tidlig fredag morgen dro vi til Bergen, og utrolig nok fløy vi FRA regn og TIL sol! Det var virkelig fint å komme til Bergen og se det flotte været, fine forhold er jo alltid et pluss. Timene før løp ble tilbrakt på flyplassen, hvor jeg for det meste sov og spiste. Vi dro tur-retur samme dag, derfor hadde jeg ikke noe hotellrom eller lignende å slappe av på. Det gikk i og for seg fint uansett, det gjelder bare å ta seg litt til rette ;) Likevel er det alltid litt nervepirrende og langdrygt å vente på et løp, spesielt 400m eller 400m hekk. De få gangene jeg har løpt distansene har jeg som regel blitt altfor nervøs og ufokusert i forkant. Jeg klarte derimot å holde nervene nede på et akseptabelt og utholdelig nivå denne gang, noe jeg var - og fortsatt er - litt overrasket over at jeg klarte. Stadion lå badet i sol da det endelig var på tide å entre den. Jeg synes det er en veldig fin stadion i utgangspunktet, så med sol i tillegg var det jo helt supert! Nettopp ankommet stadion. Jeg følte meg i grei form på oppvarmingen, og bestemte meg tidlig for å varme opp godt. Det verste jeg vet er travel oppvarming, det har som regel aldri blitt bra. I tillegg strekker jeg meg ekstreemt lett (heheh), så grundig oppvarming er alfa omega - særlig før hekkeløp. Det er også fint å tenke igjennom hva man skal og ikke skal gjøre, selv om man til en viss grad aldri kan visualisere seg helt frem til fasiten. Siden jeg har løpt 400m hekk kun to ganger - hvis du regner med gårsdagens løp - er jeg fortsatt ganske fersk. Det betyr at jeg ikke føler meg trygg på hvordan jeg skal disponere løpet, hvordan rytmen mellom og over hekkene skal være, og hvilket svingbein jeg skal bruke når jeg kommer ut av rytmen. Det er altså ikke enkelt, men det er også litt av sjarmen med langhekk, tror jeg. Jeg håper å bli tryggere på det etter hvert, men det må nok jobbes en del for at det skal oppnås. Uansett, da jeg endelig sto i startblokka følte jeg at jeg hadde en viss kontroll på hva jeg skulle gjøre over de første hekkene. Det gikk ganske greit over de 7 første hekkene, og jeg hadde en slags rytme i løpet. Men etter hekk 7 gikk jeg fra 17 til 18 steg mellom hekkene, noe som resulterte i bytte av svingfot. Jeg bruker som regel primært høyre som svingfot, men har jobbet med å kunne bruke venstre. Det klarte jeg på både hekk 8 og 9, og selv om det gikk litt treigere, kom jeg over. Det gjorde jeg derimot ikke på hekk 10 - den aller siste hekken. Jeg forberedte meg på å gå over med venstre, og det gjorde jeg også. Problemet var at trekkfoten ikke hang helt med, og hek(k)tet seg fast i hekken. Hekken veltet, jeg tryna, og der lå jeg da. Mine første tanker brukte jeg på å tenke over om jeg ble disket, siden jeg snublet over i banen ved siden av. Deretter grublet jeg på om hvorvidt jeg skulle fortsette eller ikke, men jeg besluttet å løpe inn til mål. Jeg ga ikke full gass, det må jeg innrømme. Det var temmelig flaut å løpe over målstreken, vel vitende om at både tiden og løpet var passe spolert. Litt sånn walk of shame, egentlig. Det lå an til å bli en kjempepers, men i stedet havnet jeg 1 sek bak persen min fra jr.NM 2017. Jeg må også erkjenne at man blir litt ekstra irritert når det er den siste hekken man snubler i, ettersom man tross alt har somlet seg over 9 hekker og tilbakelagt over 350 meter av den 400 meter lange syrerunden. Men, sånn er det vel bare. Det skal være vanskelig :)) Her er jeg lykkelig uvitende om hva som straks vil skje ... Foto: Anita Bolstad Raa ... og her har det skjedd. I etterkant har jeg fått et tartanlignende brannsår på høyre legg, og her vises det vel godt hvorfor ;) Foto: Anita Bolstad Raa Foruten et lite overtråkk og brannsår kom jeg heldigvis uskadet fra det hele. Det var en interessant opplevelse, men det frister ikke til gjentakelse. Neste gang håper jeg å komme helt til mål uten å snuble underveis! Neste sjanse får jeg forhåpentligvis allerede neste helg, på Fagernes. Da skal jeg nok en gang løpe 400m hekk. Hvis alt går etter planen, vel å merke! Håper ikke overtråkket stikker kjepper i hjulene for at det skal gå bra, jeg krysser fingrene. Kort oppsummert var det en annerledes sesongstart, med både positive og negative opplevelser. Forholdene og omgivelsene var det i hvert fall ingenting å si på, så alt i alt var det vel en godkjent (under tvil) start på sesongen 2018!
0 Comments
Leave a Reply. |
ForsidebilderBildekreditering forsidebilder (fra venstre): Arkiv
August 2023
|