I den grad jeg kan si at jeg har hatt en innendørssesong, er den nå et tilbakelagt kapittel. Det ble til sammen tre løp, noe jeg tross alt må si meg fornøyd med. Jeg har allerede skrevet om 800-meteren under Steinkjer Indoor, og i etterkant har jeg løpt en 400m og enda en 800m (også disse i Steinkjerhallen, så denne innendørssesongen har ikke akkurat sprengt reisebudsjettet). 400-meteren var en slags oppkjøring til UM innendørs, 2 uker før mesterskapet på hjemmebane i Steinkjerhallen. Jeg hadde ikke særlig store forventninger, annet enn et intenst ønske om å unngå "skam-60". Det gikk akkurat, og jeg kom inn på 59,79 sek. Det var et aldri så lite hav bak pers, og jeg følte meg mer som en elg i djupsnø enn en sprinter i løpet av de to rundene (sagt med andre ord; det var seigt og kavete). Det var likevel greit å få en pekepinn på langsprintformen og fartsressursene i forkant av 800-meteren jeg skulle løpe 2 uker senere. Blid og fornøyd etter 400-meteren, fullstendig uvitende om at jeg på et eller annet vis hadde klart å bli Eli Hagen i løpet av de to rundene :) Foto: Normann Ryan jr. De to treningsukene mellom oppkjøringsstevnet og UM gikk veldig fort, og plutselig var det duket for mitt første mesterskap på 3 år. Forrige gang jeg deltok på UM var innendørs i Ulsteinvik i 2019. Jeg var dermed mildt sagt spent på hvordan det ville bli å opptre i mesterskapsmanesjen igjen, med litt mer høytidelige rammer og rutiner rundt selve konkurransen. Dessverre var det ganske dårlig påmelding på 800-meteren i min årsklasse (J20/22), så inkludert meg selv var vi kun 3 løpere til start. Det gjorde meg imidlertid ikke mindre nervøs, tvert imot. Når det allerede før start er medaljegaranti, har man jo naturligvis lyst til få litt mer ut av prestasjonen enn "bare" å ta medalje. Jeg hadde nok stilt ganske høye krav og forventninger til meg selv i forkant av løpet, og var innstilt på å løpe for en god tid fremfor å fokusere på plassering. Dessuten var det litt uvant å se så mye publikum på tribunen, noe som nok også bidro til at jeg var fryktelig nervøs før start. Helt frem til noen sekunder før start grublet jeg fælt på hvordan jeg skulle legge opp løpet. Jeg hadde nemlig løpt altfor fort på stort sett alle drag på alle treningsøkter i ukene før UM, og hadde ingen formening om hvilken fart jeg egentlig kunne tåle gjennom en hel 800-meter. Tror jeg innså at det muligens var litt dumt i det øyeblikket der, like før start. Foto: skjermdump fra livestream Ut fra start bestemte jeg meg bare for å løpe i en fart som kjentes passe offensiv og grei ut. Sett i ettertid ble det vel kanskje en litt i overkant frisk åpning; den første runden gikk på ca. 30,8 sek. Hei hvor det går, tenkte jeg, og fortsatte optimistisk i noenlunde samme tempo i enda en runde. 400-meteren ble passert på 63 sek, og jeg har vel faktisk aldri åpnet hardere på 800m noen gang tidligere. Det måtte jo selvfølgelig gå som det gikk; jeg fikk noen seige sisterunder, men klarte å holde det i gang på anstendig vis. Til slutt kom jeg inn på 2.14,76. Akkurat det var jeg faktisk ganske fornøyd med; ikke bare var det 1,5 sekunder bedre enn 800-meteren på Steinkjer Indoor, det var også under kravet til senior-NM utendørs (2.14,99). På forhånd hadde jeg tenkt at det ville være utrolig gøy og befriende å ta NM-kravet, samtidig tvilte jeg litt på at jeg kunne klare det allerede i mars. Men til tross for (eller på grunn av?) et hodeløst åpningstempo, gikk det altså i boks, og nå slipper jeg å tenke mer på det. Det var også utrolig stas å få stå øverst på pallen igjen, særlig med så trivelige konkurrenter. Foto: Grethe Tyldum Samlet sett ble det en veldig fin dag og en stor opplevelse. Det var nesten som å være tilbake i "gamle dager" igjen, en følelse jeg setter enormt stor pris på etter flere år uten mulighet til å kunne kjenne på ordentlig mestring og idrettsglede (mulig det finnes folk som mener aquajogg, sykkel og ellipse også er idrettsglede, men jeg kan si såpass at jeg ikke er blant dem). Skole - og treningsmiljøet på landslinja presterte veldig bra gjennom hele helgen, og det var inspirerende å få være en del av den utøvertroppen. Selv om jeg har trent mye alene gjennom disse alternative årene, har det gode trenings - og prestasjonsmiljøet på landslinja definitivt gjort det mye enklere å holde fokuset og motivasjonen oppe. På slike dager er man ekstra takknemlig for det. Jeg synes også det er på sin plass å takke arrangørene og alle frivillige for et utrolig fint og profesjonelt mesterskap på hjemmebane :) Foto: Vestpress UM var et gledelig og fint avbrekk i treningshverdagen, men nå er det tilbake til grunntrening og forberedelser mot utendørssesongen. Det store målet blir naturligvis senior-NM på Stjørdal i slutten av juni, så jeg håper beina henger noenlunde sammen frem til da (det er selvfølgelig trivelig om de henger sammen litt lenger enn det, også). Jeg trener fremdeles en god del alternativt, og håper å kunne finne en balanse som gjør det mulig å få videre fremgang uten at det resulterer i nye skadeavbrekk. Det skal bli interessant å se hvordan det gir seg utslag når utendørssesongen begynner.
Ellers skal jeg være med landslinja og Steinkjer friidrettsklubb til Portugal på treningsleir i påsken, og håper oppholdet der vil gi et godt treningsutbytte. I mellomtiden skal jeg også fundere videre (jeg har nemlig allerede fundert lenge nok, synes jeg) på hva jeg skal gjøre etter videregående, som har vært min "trygge havn" i snart 4 år nå. Det vil jo naturligvis påvirke treningshverdagen fra høsten av, så akkurat det er jeg litt spent på. Som alltid må jeg si tusen takk til verdifulle sponsorer og samarbeidspartnere: Sprek treningssenter GV reklame Og selvfølgelig tusen takk til alle som orket å lese helt ned hit :)
1 Comment
Edel
3/17/2022 02:53:12 pm
Så hyggelig å lese bloggen din Erle. Og du imponerer med konstruktiv tenking. Lykke til videre og for oss gjerne med løpestoff og dine betraktninger. Mange har mye å lære av deg ❤
Reply
Leave a Reply. |
ForsidebilderBildekreditering forsidebilder (fra venstre): Arkiv
August 2023
|